Lørdag - et lite resymé

Christine og jeg skulle ut for å sjekke om Istanbul var en lesbeby. Som de gode lesbene vi er, måtte vi starte kvelden med sushi. Så vi dro på den eneste sushi-restauranten vi har funnet, og spiste og drakk opp hele lørdagsbudsjettet vårt. Vi måtte faktisk legge fra oss alt vi hadde av kontanter. Men det gjorde ikke så mye, fordi det var det beste måltidet vi har hatt her.

En av våre kilder hadde lovet å ta oss med på lesbeklubb, og det hadde vi selvsagt takka ja til. Men først måtte vi innom noen andre fester. Den første ble holdt i Lambda (homoorganisasjon) sine lokaler. Der var det en slags pengeinnsamlingsfest til støtte for en fengsla militærnekter. Anarkister, feminister, transer og homofile drakk øl, dansa, røyka og prata.

Så dro vi på en feministfest. Opp noen trapper i et hus som så ut som en vanlig boligblokk, og plutselig stod vi i en stor bar. Vår vert slurpa i seg blåskjell og vi drakk øl. Etter en stund flyttet vi oss inn i en rolig avdeling, og der poppet den ene gamle lesba opp etter den andre. Det var faktisk ikke så ulikt Karlas Gla'dans, eller hva det heter. Bare at her gikk dansen villere for seg. Christine var selvsagt i sitt ess, mens jeg drakk min øl og glisa.

Til slutt endte vi opp på lesbeklubb. Og lesbene så akkurat ut som i Norge. Samme klær, samme sminke, samme drikkevaner, samme L-word på storskjerm. Noen var søte, andre ikke fullt så søte. Christine møtte en tyrkisk versjon av seg selv. Det var svært underholdende.

Kvelden ble avslutta med litt te ved Bosporus, og med denne turens første hull i gulvet-toalett-opplevelse. Før vi tok taxi hjem, vekket Even og ble kjefta på av noen i korridoren fordi vi visstnok hadde vært høylytte. Noe som selvsagt ikke kan stemme.