Varme, kjøpesenter og blikkontakt

Siste dag i Istanbul og Tyrkia. Nuvel. Vi drar jo ikke før i morra da. Men siste hele dag her iallfall. Brikkene begynner å falle på plass i forhold til oppgaven vår. I dag skal vi gjøre intervju med en transperson som tidligere har vært såkalt sexworker, men som har kommet seg ut av det. Det blir et interessant møte.

De siste dagene har vi vært ganske utslåtte av varmen. Vi har vel hatt et par tropenetter, og klimaanlegget på hotellet har vært kaputt. Så. Vi har vært varme. Og svette. Og sovna seint.

I går tok vi turen til det som skal være verdens syvende største kjøpesenter, nemlig Cevahir. Og det var ganske stort. Ingvild og jeg var imponerte, men det måtte visst mer til for Christine. For hun har jo tross alt vært i Amerika. Vi måtte ta metroen, altså undergrunnen om du skulle være i tvil. Der ble jeg forøvrig forsøkt sjekket opp av en fyr ved hjelp av hyppig øyekontakt og tegnspråk, dog jeg ble selvfølgelig i overkant pinlig berørt og avbrøt all blikkontakt til han var ute av syne.

I dag har Ingvild bursdag. Hun blir 27 år. Hurra! Så i kveld har vi tenkt å bruke masse penger på en fancy restaurant og bli übermette (Noe vi har gjort en del kvelder før da, men i dag skal vi altså bruke MASSE penger).

Dager i sola

Det har vært varmt i Istanbul de siste dagene. Så varmt at Even har kjøpt seg shorts, Ingvild har gått i t-skjorte og Christine brutt loven mot public morality med sine singletter. På søndag sto lufta stille i byen, og vi tasset ned til brua for å la oss overtale av en billettselger til å dra på båttur. Det var godt med vind og sjø, vi ble solbrente på venstre side og stiv i nakken av å vende oss mot attraksjoner i ikke alle, men en retning. Båten gikk til dit Bosporus er smalest, Ingvild gjettet at den var 800 meter smal, Christine 1000 meter, Even er homo og ikke så god på målestokk så han gjettet ingenting, mens Wikipedia gjettet 700 meter. Vi får slå opp i et autorisert leksikon for et endelig svar. Båtturen gjorde oss lett til sinns.

Jobbmessig så venter vi fremdeles på ett par avtaler. Ett intervju til, ett bilde eller to, så er vi der. I går snakket vi med noen sex workers som holder til noen gater fra oss. - Det er noe med øynene deres, sa Ingvild, og jeg sa meg enig.

Rettssak, Canada og fargerikt undertøy

Nå har vi fem dager igjen i Istanbul, og begynner å få kontroll på prosjektet vårt. Vi har fått snakket med de fleste vi ønsket å snakke med, men mangler fremdeles en del på bildefronten. Heldigvis har vi god tid.

I går var vi i rettssalen. Eller, ikke i rettssalen, men utefor. Lambda, homoorganisasjonen i Istanbul, blir forsøkt oppløst av guvernøren i byen. Torsdag var høring nr 5 i saken, og Lambdas medlemmer troppet opp utenfor rettssalen for å protestere. Saken ble ikke avgjort denne gangen heller, men nå skal i alle fall alle tråder være samlet, så man forventer dom i saken i mai.

Etter rettsaken gjorde vi noen intervjuer, før vi dro hjem og tok det Christine kaller en party-nap. Vi måtte samle krefter til en liten bytur med nye bekjentskaper fra Canada. Det vi lærte av kvelden var at Canada, og Norge egentlig er helt like og kanskje burde slå seg sammen til ett rike. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

I dag har vi sovet lenge, snakket litt med kilder, transkribert intervjuer og drukket litt vin. Nå sover Even og Christine søtt, til tross for at drosjene tuter som bare det utenfor det åpne hotellvinduet.

Vi har forøvrig gitt opp klesvaskingsprosjektet, noe som har resultert i at vi alle tre nå har anskaffet nytt undertøy. Billig undertøy. Ikke veldig pent undertøy. Bilder kommer senere, tenker jeg.

Lørdag - et lite resymé

Christine og jeg skulle ut for å sjekke om Istanbul var en lesbeby. Som de gode lesbene vi er, måtte vi starte kvelden med sushi. Så vi dro på den eneste sushi-restauranten vi har funnet, og spiste og drakk opp hele lørdagsbudsjettet vårt. Vi måtte faktisk legge fra oss alt vi hadde av kontanter. Men det gjorde ikke så mye, fordi det var det beste måltidet vi har hatt her.

En av våre kilder hadde lovet å ta oss med på lesbeklubb, og det hadde vi selvsagt takka ja til. Men først måtte vi innom noen andre fester. Den første ble holdt i Lambda (homoorganisasjon) sine lokaler. Der var det en slags pengeinnsamlingsfest til støtte for en fengsla militærnekter. Anarkister, feminister, transer og homofile drakk øl, dansa, røyka og prata.

Så dro vi på en feministfest. Opp noen trapper i et hus som så ut som en vanlig boligblokk, og plutselig stod vi i en stor bar. Vår vert slurpa i seg blåskjell og vi drakk øl. Etter en stund flyttet vi oss inn i en rolig avdeling, og der poppet den ene gamle lesba opp etter den andre. Det var faktisk ikke så ulikt Karlas Gla'dans, eller hva det heter. Bare at her gikk dansen villere for seg. Christine var selvsagt i sitt ess, mens jeg drakk min øl og glisa.

Til slutt endte vi opp på lesbeklubb. Og lesbene så akkurat ut som i Norge. Samme klær, samme sminke, samme drikkevaner, samme L-word på storskjerm. Noen var søte, andre ikke fullt så søte. Christine møtte en tyrkisk versjon av seg selv. Det var svært underholdende.

Kvelden ble avslutta med litt te ved Bosporus, og med denne turens første hull i gulvet-toalett-opplevelse. Før vi tok taxi hjem, vekket Even og ble kjefta på av noen i korridoren fordi vi visstnok hadde vært høylytte. Noe som selvsagt ikke kan stemme.

Vi flytter!

Etter ni netter på Erboy Hotel, fant vi ut at det var på tide med et atmosfærebytte. Derfor drar vi i morra fra museums- og turistdistriktet Eminonu som vi bor i nå, til Taksim, det mest moderne distriktet med blant annet Istanbuls hoved(gå)gate Istiklal Caddessi.

Siden Ingvild har vært sengeliggende i det siste på grunn av en heller ugrei magesituasjon, dro Christine og jeg på hotellshopping i dag. Etter å ha inspisert et par svært billige, dog ganske ekle hotellrom, fant vi et ålreit sted. Det utvalgte stedet blei Hotel Troya, bare noen små minutters gange fra gågata.

Så nå slipper vi forhåpentligvis litt mer unna masete kafeeiere som vil at vi skal spise middagen vår i akkurat deres etablissement. Og vi slipper å ta trikken hver dag.

Ja, vi jobber også

Vi har kommet et stykke i vårt journalistiske arbeide her nede. Ett par-tre intervjuer til, og en tur i rettsalen, så begynner vi å bli ferdige. Her er noen bilder av oss i aksjon:

God stemning på taket.

Even er sjokkert over det han får høre.

Qwat? Ek skjønner ikke tyrkiske aviser! Christine får hjelp til å oversette.

Intervju "by the seaside". Vi drikker cay mens vi spør og graver.

Foto som metode

Muldyr og Skalldyr tar en pause i etterforskningen for å la seg avfotografere.


Akkurat nå er det en tulipanfestival i Istanbul.


I gården til den blå moské.


Even og Ingvild lar seg henfalle til storslagen byggekunst.


Christine har gått fysisk til angrep på Even. Uvisst av hvilken grunn.


Ingvild tar fine bilder i museet.


Ingvild og Tussi.


Eminönü?


Skratt, skratt på trikken.


Og til sist, litt jobbing. Even intervjuer sjefen for filmfestivalen i Istanbul.